Møtet med lyset 

Jeg sitter på toppen av et fjell og speider utover landskapet som en kongeørn som passer på sitt rede og sine små.  

Hjertet mitt er åpent og kjærligheten jeg har inni meg spres utover og omslynger alt som er rundt meg.

Alle som leter kan se kjærlighetslyset gløde sammen med meg på toppen av fjellet. 

Små og store fugler kommer for å se, de er nysgjerrige og vil varme seg i hjertens varme flamme. Der er det trygt, varmt og godt å være. 

Noen kommer med en brukket vinge, andre med sår som må heles. Noen har flydd seg bort og søker etter en ny og mer sann retning. 

Kjærligheten sprer seg over alle som velger å komme. Jeg  gir varme og ly for den kalde vinden.  Jeg gir næring og hjelper til å få vasket sårene, så de har styrke nok til å fly videre.  Jeg blåser på et sår, holder noens vinge, jeg møter et blikk, en stemme og vi blir sittende i stillheten mens alt blir leget. 

Alt blir bra. 

De har bare glemt biter av seg selv på veien. Vi kan lete sammen. Bitene plukkes opp en etter en når de husker hvor de ble glemt. 

Når de føler seg hele, takker de for omsorgen og flyr videre inn i nye eventyr og jeg blir sittende på fjellet og ser utover landskapet omgitt av trygghet og takknemmelighet for de jeg møtte.