Energiutveksling i kjærlighet og relasjoner

I det siste har jeg fått mange henvendelser fra mennesker som ønsker hjelp, støtte og behandling, ofte uten tanke for at det jeg gir også koster meg noe. Min tid, min tilstedeværelse, min visdom og mitt lys er ikke noe jeg henter fra et tomrom. Det er kraft jeg har bygget opp gjennom år med erfaring, utdanning, prøvelser, kjærlighet og dyp indre praksis.

Jeg skriver dette for å ære alle lysarbeidere, deg som står i tjeneste for noe større, deg som lytter, gir, holder rom og møter mennesker i det som er vanskelig. Deg som tilbyr healing, innsikt og veiledning. Deg som brenner for å gjøre verden litt varmere, litt klarere og litt mer kjærlighetsfull.

Men jeg skriver også dette som en påminnelse til oss som gir mye av oss selv: Energiutveksling er hellig.

Når vi arbeider med mennesker, enten det er gjennom healing, veiledning, omsorg eller på andre måter, er det lett å glemme at også vi trenger å være i balanse. Vi kan være åpne kanaler uten å være åpne dører for alt og alle. Vi kan ha medfølelse uten å ta andres smerte inn i vår egen kropp. Vi trenger ikke bære det andre mennesker går gjennom for å kunne møte dem med kjærlighet.

For meg er forskjellen mellom medlidenhet og medfølelse viktig. Medlidenhet kan gjøre at vi går inn i den andres smerte og begynner å bære den sammen med dem. Medfølelse lar oss stå stødig i vårt eget lys samtidig som vi møter et annet menneske med åpent hjerte.

Det er en stor forskjell.

Når energi bare flyter én vei

I lysarbeidets verden snakker vi mye om energi, og for meg handler en sunn energiutveksling om at det finnes en bevegelse mellom det å gi og det å motta. Når energien hele tiden flyter én vei, kan det etter hvert oppstå ubalanse.

Jeg ønsker ikke å stenge hjertet mitt. Jeg vil gjerne hjelpe. Det er en viktig del av den jeg er. Men dersom jeg skal kunne fortsette å gjøre det over tid, med nærvær, klarhet og et åpent hjerte, må det også finnes en form for utveksling.

Det kan være penger, tjenester, gaver eller en annen form for takknemlighet. Det viktigste er at det finnes en bevissthet rundt verdien av det som blir gitt.

For hva er egentlig din verdi?

Hva er dine gaver verdt?

Hva er tiden din verdt?

Hva er det du har brukt år av livet ditt på å lære, erfare og utvikle?

Jeg tror mange av oss har lettere for å se verdien i det andre mennesker gir enn i det vi selv har å tilby. Vi kan uten problemer betale for en håndverker, en frisør eller en behandling, samtidig som vi kan synes det er vanskelig å sette en verdi på vår egen kunnskap, tid og tilstedeværelse.

Men det du har brukt livet ditt på å utvikle, har også en verdi.

Du gir ikke bare av tiden din – du gir av livet ditt

Når noen ringer meg for hjelp, gir jeg ikke bare fra meg den timen vi snakker sammen. Jeg gir av tiden min, energien min, erfaringen min og min tilstedeværelse. Noen ganger betyr det også at jeg må gi slipp på tid med familien min.

Jeg har barn som trenger meg. Jeg har nære relasjoner som også ønsker støtte, tilstedeværelse og kjærlighet. Jeg har et liv som skal leves, akkurat som du har ditt.

Derfor handler dette ikke bare om penger.

Det handler om å forstå at når vi sier ja til én ting, sier vi samtidig nei til noe annet. Tiden vår kan bare brukes én gang.

Hvis alle skulle fått min hjelp gratis, ville det etter hvert skapt en stor ubalanse, ikke bare i økonomien min, men også i hjertet mitt. Jeg kunne kjent på dårlig samvittighet overfor familien min, og kanskje også overfor meg selv.

Det betyr ikke at jeg skal slutte å gi.

Det betyr at jeg må være bevisst på hva jeg gir, hvem jeg gir til og hvorfor jeg gir.

Når kjærlighet ikke betyr at du skal gi alt

Jeg tror mange mennesker som har et stort hjerte, kan kjenne på en forestilling om at kjærlighet betyr å stille opp. Alltid. At dersom vi virkelig bryr oss, skal vi kunne gi litt til, strekke oss litt lenger og tåle litt mer.

Men kjærlighet trenger også grenser.

Et nei kan være kjærlighet.

Å sette en pris kan være kjærlighet.

Å hvile kan være kjærlighet.

Å velge familien sin kan være kjærlighet.

Å si «dette har jeg ikke kapasitet til» kan være kjærlighet.

Og kanskje viktigst av alt: Det er også kjærlighet å ikke gjøre seg selv mindre for at andre skal få mer.

Når det er tid for å gi uten å kreve

Samtidig finnes det øyeblikk hvor jeg kjenner at jeg skal gi uten å be om noe tilbake.

En gang ringte en kvinne meg, og jeg fikk en tydelig beskjed fra mine guider: «Ikke ta betalt.»

Jeg forsto det ikke der og da, men jeg gjorde healingen med et åpent hjerte. Etter hvert ringte hun meg igjen og igjen, og jeg forsto at hun slet med demens. Hun var selv klar over det i sine opplyste øyeblikk, og hun hadde en stor sorg over å kjenne at hun var i ferd med å miste seg selv.

Jeg veiledet henne så godt jeg kunne. Jeg søkte opp telefonnummeret til hjemmehjelpen hennes og fulgte henne gjennom flere samtaler.

Da forsto jeg hvorfor jeg ikke skulle ta betaling.

Dette handlet ikke om behandling på samme måte som mine vanlige timer. Dette handlet om omsorg.

Det var en gave.

En gave gitt i tillit til en høyere plan.

Men slike tilfeller er unntak, ikke regelen. Og det er nettopp det jeg ønsker å understreke. Når vi gir uten å kreve noe tilbake, skal det komme fra en indre klarhet. Ikke fra dårlig samvittighet. Ikke fra press. Ikke fordi vi er redde for at andre skal bli skuffet dersom vi sier nei.

Det er forskjell på å gi fordi hjertet sier ja, og å gi fordi du ikke klarer å si nei.

Hvordan står det til med din energiutveksling?

Kanskje er du selv lysarbeider. Kanskje gir du mye til andre gjennom jobben din, familien din, vennene dine eller menneskene rundt deg. Kanskje er du den som alltid lytter, alltid stiller opp og alltid har litt ekstra å gi.

Da vil jeg invitere deg til å stoppe opp et øyeblikk og kjenne etter.

Hvordan står det egentlig til med din energiutveksling?

Gir du fordi du ønsker det, eller fordi du føler at du må?

Kjenner du deg verdsatt for det du gir?

Er det mennesker i livet ditt hvor energien hele tiden går én vei?

Og hvor i livet ditt lengter du etter mer balanse?

Du kan også spørre deg selv:

Hva gir jeg, og til hvem?

Hva får jeg tilbake?

Hvor opplever jeg ubalanse akkurat nå?

Hva gir meg energi og påfyll?

Hvor trenger jeg tydeligere grenser?

Hva ville det vært å gi fra kjærlighet uten å gi bort meg selv?

Dette er spørsmål jeg tror vi alle kan ha godt av å stille oss fra tid til annen.

Å skape en sunnere energiutveksling i hverdagen

En sunn energiutveksling begynner ofte med noe så enkelt som å øve seg på å ta imot. Mange av oss er flinke til å gi, men når noen ønsker å hjelpe oss, gi oss noe eller bare være der for oss, kan det være vanskeligere å åpne hendene og faktisk ta imot.

La andre få gi til deg.

Ta imot hjelp.

Ta imot kjærlighet.

Ta imot støtte.

Ta imot penger når det er en naturlig del av arbeidet ditt.

Ta imot et takk uten å avfeie det.

Og når du selv gir, kan du øve deg på å kjenne etter før du sier ja. Gir jeg fordi hjertet mitt faktisk ønsker det, eller fordi jeg kjenner på plikt, dårlig samvittighet eller frykt for å skuffe noen?

Lag også plass til deg selv. Ikke bare som en belønning når alt annet er gjort, men som en naturlig del av livet ditt. Du trenger ikke bruke opp all energien din før du får lov til å hvile.

Og når du kjenner at noe ikke er riktig, øv deg på å lytte.

Noen ganger sier kroppen det før hodet gjør det.

Et ubehag i kroppen kan være verdt å undersøke. Kanskje forsøker noe i deg å fortelle deg at dette ikke er riktig for deg, at en grense trenger å settes eller at du er i ferd med å gå en vei som tapper deg.

Du trenger ikke alltid forklare deg.

Du kan ganske enkelt si nei.

Når du hedrer din egen energi

For meg handler energiutveksling til syvende og sist om respekt.

Respekt for mitt eget liv. Respekt for min egen energi. Respekt for det jeg har lært, det jeg har erfart og det jeg har å gi. Og samtidig respekt for menneskene som kommer til meg.

Jeg tror ikke vi skal være redde for å sette verdi på det vi tilbyr. Tvert imot tror jeg det kan være en måte å ære både oss selv og den vi møter.

Når vi gir fra et sted hvor vi selv er i balanse, blir det også lettere å gi med kjærlighet.

Da trenger vi ikke brenne ut for å være et lys for andre.

Vi kan være et lys uten å miste vårt eget.

Og kanskje er det nettopp dette som er en av de viktigste formene for kjærlighet vi kan lære: å gi uten å forlate oss selv.

Takk for at du leser. Takk for at du bryr deg. Takk for at du er et lys.

Når vi hedrer både oss selv og andre gjennom bevisst energiutveksling, skaper vi en verden i bedre balanse. En verden hvor lys ikke brenner ut, men tennes igjen og igjen.